Logg inn:

Noen ganger er jeg bare så lei av unger
Kjell Gustumhaugen, Torsdag 3. april 2014.

Tirsdag 25. mars, klokken 08.27:

Noen ganger er jeg bare så lei av unger. Det gjelder spesielt de dagene hvor jeg vasser i unger. Ikke bare unger, jeg vasser i bikkje også. Alle henger de rundt beina på meg mens jeg prøver så godt jeg kan å komme fram i den trange gangen som aldri vil bli stor nok uansett hvor mye vi skulle finne på å bygge den ut, jeg tror for så vidt ikke den hadde blitt stor nok før vi hadde fått en gang hver. Jeg tråkker på dem, ungene, velter dem til siden så de blir borte blant lange vinterjakker og det som sikkert nærmer seg hundre par sko. Jeg mister oversikten og kommer ut av tellinga selv om det bare er tre av dem.

På slike dager vasser jeg ikke bare i unger og bikkje. Jeg vasser i krav, utålmodighet og en irriterende forventning til at alt må skje med en eneste gang. NÅ. Jeg vasser i en ny generasjon oppvoksende utakknemlige unger som er mest opptatt av seg, sitt og en eller annen mobil enhet. Jeg vasser i unger som jeg har fostret opp til å si ifra når de er uenige i noe og argumentere for sin sak, men som ikke har skjønt at det enkelte ganger bare ikke passer med en diskusjon, i hvert fall ikke en tidlig morgen i en altfor trang gang. Jeg vasser i et evig mas om den ufravikelige regelen om at hvis vi ikke har noe pent å si til hverandre så trenger vi ikke å si noe i det hele tatt. Jeg vasser i irritasjon over at jeg sa ja til å bli trener for fotballaget og at treningene starter på tidspunkt hvor man ellers skal stå over potetene.

På slike dager er jeg ikke bare lei av unger, jeg er lei av kona mi også. Det er på slike dager familien faller brått i funksjonsnivå og den helvetes familielykken får sin ukentlige peak hvor en dør smeller litt for hardt igjen og fraværet av de små, men viktige ordene ”ha det” sitter i kroppen til godt over lunsj. Som regel følges disse morgenstundene opp av den ufattelig lange tekstmeldingen om at hun, altså kona, synes det er så utrolig dårlig gjort av meg og bli sånn eller sånn. Det er på slike dager jeg slår av telefonen. Det er på slike dager jeg er lei av både barn, bikkje og kone.

Det er på slike dager jeg ønsker meg en jobb som handler om alt annet enn barn. Jeg drømmer meg tilbake til et kontorlandskap fritt for små vesener, til en arbeidshverdag hvor kravene og forventningene blir systematisert og satt inn i en framdriftsplan. Det er på slike dager jeg tenker at det kunne vært fint å være single igjen, skilsmissepappa med ansvar for ungene annenhver uke. Hvis jeg var singel og ungene var hos mor (hun skulle fått med bikkja også) skulle jeg vandret rundt i den store gangen og kjent på friheten hele uka. Jeg skulle nytt stillheten og tatt meg en øl i dusjen når lørdagen kom.

Men jeg jobber ikke på kontor. Jeg er ikke singel. Jeg er pappa. Dustepappa. Kjipepappa. Masepappa. Verdens dummeste pappa og bæsjepappa.

Og takk gud for det. For det er noe med øyeblikket når alle endelig er ute av huset, når kaoset har lagt seg og bare røyken fra slagmarken ligger igjen. Der og da – når jeg har ryddet i skorekka, plukket opp en gammel nistepakke og tørket opp den gule tisseflekken som bikkja ikke klarte å holde på gjennom natta – forsvinner all frustrasjon og alle tanker om at alt hadde vært så mye enklere om jeg bare hadde hatt meg selv. Alt blir borte etter noen få sekunder med ungefri gang og forduftet morgenstress. For det er noe med hvor fort du glemmer alt så fort de andre er ute av huset, så fort de er levert i barnehagen, SFO, skolen, jobben eller hvor i all verden de er når jeg ikke er sammen med dem.

Jeg setter på en kopp beroligende kaffe, nyter stillheten i huset og tenker tilbake til tiden da ungene var mindre og vi var oppe i 72 meters forbruk i tørkepapir i uka. Jeg tenker på dagen når ungene er ute av huset, den dagen det kun står to par sko igjen i gangen.

 Jeg tenker på at jeg en dag kanskje vil tenke at gangen er for stor.

KOMMENTARER
bra skrevet
23.04.14
Herlig ærlig
29.01.15

Herlig Kjell! Spot on. Du er flink, presis og veldig underholdende :)
20.09.14

Kjenner meg godt igjen her.. Veldig bra ordbruk og skrivemåte! Takk :-)
19.09.14

Tror det er godt å lufte frustrasjonene, samt huske på at det brått blir en annen tid. Og da savner vi bråket...og rotet fra dem. <3
16.11.14


Delta i diskusjonen
Om bloggen:
Gjennom ærlige beskrivelser deler Kjell Gustumhaugen små, men store øyeblikk fra livet som pappa, barnehagelærer og miljøterapeut. Viktige ingredienser er egen sårbarhet og utilstrekkelighet under tanken om at barna selv er de beste veiviserne
Antall visninger:
671123
Følg bloggen:
Kjell Gustumhaugen
Epost: kjgustum@online.no
Miljøterapeut og forfatter Kjell Gustumhaugen har gitt ut bøkene ”Blant hjertevarme og utilstrekkelighet” og "Miljøterapeuten". Han har tidligere jobbet som pedagogisk leder i barnehage.