Logg inn:

Forelska. Helt sikkert.
Kjell Gustumhaugen, Onsdag 8. juni 2016.

– Problemet, pappa, er at begge er forelska i hverandre, men ingen tør å spørre den andre. Herregud, så dumt! Han må være forelska i meg. Hver gang vi leker ”Kongen befaler” og Marianne sier ”Løft beinet til en annen”, så løfter han alltid beinet mitt. Og hvis hun sier at jente og gutt skal stå ved siden av hverandre, kommer han alltid til meg. En annen gang sa Marianne ”Kongen befaler; ta på en med langt hår” og da tok nesten alle på Mari, men han tok på meg!

– Det er så vanskelig, for jeg tør aldri spørre han og det gjør sikkert ikke han heller. Jeg har jo sagt nei én gang. Det angrer jeg på, men det vet jo ikke han! Jeg tenker hver dag at jeg skal si ”Du husker den gangen du spurte meg…”

– Kan du ikke bare spørre han da? Noen ganger er tanken på å gjøre noe verre enn å gjøre det.

– Mener du at jeg bare skal spørre ”vil du bli sammen med meg?”, liksom?

– Ja, det tror jeg er lurt.

– Men det tør jeg ikke. Kanskje jeg heller skal spørre ”hvem ville du helst blitt sammen med?” Synes du jeg skal gjøre det? Det er sånn jeg alltid har gjort når jeg har vært sammen med Fredrik. Men kanskje Hanna blir sur da? Ja, ja, de har vært sammen før, nå er det min tur. I går spurte jeg hvem han var forelska i og da sa han ”verdens søteste 9-åring”. Er det meg, tror du? Jeg er 9 år, det mååå være meg! Tror du ikke det, pappa?

Vanligvis er det ingenting som stopper henne fra å uttrykke det hun føler. Vi snakker tross alt om hun som alltid har en tanke lengst fram i panna og som aldri lar være å sette ord på denne tanken, uansett hva den er. Vi snakker om hun som rett fram og blottet for blygsel setter ord på alle følelser, og som forteller om ting akkurat slik de er og akkurat slik de føles, det renner ut av henne, ustanselig: Jeg elsker deg! Du er snill. Du har så fint hår! Nå ble jeg lei meg. Jeg liker ikke når du snakker sånn. JAMMEN, NÅR JEG BLIR SÅ SINT SÅ MÅ JEG BARE ROPE!

Vi voksne har ett og annet å lære av hvor direkte barn uttrykker seg og setter ord på følelser av ulike slag. Erklæringer om kjærlighet går raskeste vei og når fram til mottaker uten filter. Bare ikke nå, ting stiller seg annerledes for den ordrike 9-åringen når det kommer til det å spørre om sjans.

– Jeg blir helt varm, det føles som jeg har feber. Hjertet kjører på en måte sikksakk. Hjernen også, når jeg tenker meg om. Det betyr vel at jeg er forelska, pappa? Kanskje jeg bare skal si ”Hvem vil du helst være sammen med av Emilie og meg?” eller kanskje jeg skal si ”Hvem synes du er søtest av Emilie og meg?”. Også sier han meg og da sier jeg ”skal vi bli sammen?”. Jeg gjør det, jeg, pappa. Hvis jeg tør.

Foto: Johnér

DIN KOMMENTAR
 
 
 
Om bloggen:
Gjennom ærlige beskrivelser deler Kjell Gustumhaugen små, men store øyeblikk fra livet som pappa, barnehagelærer og miljøterapeut. Viktige ingredienser er egen sårbarhet og utilstrekkelighet under tanken om at barna selv er de beste veiviserne
Antall visninger:
658470
Følg bloggen:
Kjell Gustumhaugen
Epost: kjgustum@online.no
Miljøterapeut og forfatter Kjell Gustumhaugen har gitt ut bøkene ”Blant hjertevarme og utilstrekkelighet” og "Miljøterapeuten". Han har tidligere jobbet som pedagogisk leder i barnehage.