Logg inn:

La oss snakke om de voksne i barnehagen.
Kjell Gustumhaugen, Onsdag 19. oktober 2016.
Alle som jobber med mennesker må ha et hvileløst, kritisk blikk på egen praksis. Derfor ønsker jeg debatten om tvangsbruk i barnehagen hjertelig velkommen.

Jeg har sett gråtende ett- og toåringer bli tvunget til å sitte stille ved bordet til de har spist opp siste rest av den tørre brødskorpa. Jeg har sett fortvilte tre- og fireåringer bli tvangspåkledd og jeg har sett sprudlende fem- og seksåringer bli irettesatt med timeout foran resten av barnegruppa.

La meg gjøre én ting klart: Jeg mener ikke at barn skal bestemme alt. Mitt poeng er at alle voksne som er sammen med barn, enten det er i privat eller profesjonell sammenheng, har mye å hente på å se på seg selv i stedet for å se seg blinde på barna. Om vi virkelig lytter til barna og ser forbi vårt eget behov for voksenkontroll, voksenstruktur og voksenro, er min erfaring at vi som oftest kommer utenom den irrelevante diskusjonen om hvem som skal bestemme.

Felles for mine opplevelser fra barnehagen, er at de utelukkende handlet om den voksnes behov for kontroll og oversikt i situasjonen, ikke hva som var fornuftig med tanke på det lille barnet. Det helt enkle og grunnleggende i å se barnets behov framfor sine egne, er dessverre en kompetanse ikke alle som jobber i barnehagene våre besitter. Derfor er diskusjonen om tvang og maktbruk i norske barnehager nødvendig.

Vi kan ikke, som barnehagelærer Caroline Storheim gir inntrykk av i Aftenposten 17. oktober, sitte på vår høye hest og si til de som ønsker å diskutere dette sammen med oss, at de tar feil. I stedet for å gå i skyttergrava og forsvare oss selv, må vi ønske diskusjonen velkommen med vidåpne armer og sinn.

Jeg har ikke tro på klarere retningslinjer om makt og tvangsbruk mot små barn i form av veiledere fra Utdanningsdirektoratet. Jeg har tro på at vi tør å diskutere tematikken og at vi hele tiden reflekterer over hvordan vi selv er i samspillet med barna. Jeg har tro på at vi trener på å være gode voksne. At vi trener på hva som skjer i oss selv når vi blir slitne, stresset og kjenner på irritasjon.

Jeg har tro på levende, kontinuerlige samtaler om hvem vi er når vi er sammen med barn. Jeg har tro på at vi snakker om våre sårbare sider og vår egen feilbarlighet. Jeg har tro på at vi som fagmiljøer jobber for å regulere oss selv og på at vi skaper trygge miljøer hvor det er greit å snakke om det som kan oppleves utfordrende og vanskelig. 

KOMMENTARER
Vi har en formålsparagraf som sier noe om hvilke verdier vi skal fremme i barnehagen, og jeg tenker at det er på tide at vi nå må legge fra oss alt annet enn den når vi går på jobb. Vi er forpliktet til det. Slik jeg leser formålsparagrafen er ikke ord som straff, makt eller krenkelser noe som skal brukes i barnehagen, og alt for få barnehageansatte bruker tid på formålsparagrafen og snakker om hvilke konsekvenser den får i utførelsen for deres arbeid. Den gir retning og er forankret i et positivt menneskesyn, noe ikke straff, bruk av makt og krenkelser er. Det er loven vi snakker om, vår øverste formålsparagraf, og jeg lurer på hvor mange avvik som skjer og om disse blir registrerte og rapporterte på lik linje med brudd på HMS reglementet, IKT mat mm???
19.10.16
Og når voksne skal trene seg og bli klokere på seg selv så skal deg helst være i rollespill, og ikke med barna som ofre. Utdannelse, ikke lese kloke bøker, men rollespill og supervisjon skal gjøre det. Det er opplevelsesorientert og krenker ikke barna, men lærer de voksne seg selv å kjenne på autopilltene ( de som vi alle har og som også kaldes for mønstre skapt i primærfamilien)
20.10.16

Godt sagt, Sissel. Formålsparagrafen gir som du sier retning, derfor tenker jeg det du skriver er en viktig påminner som må ligge langt framme i pannebrasken hver eneste dag på jobb.
19.10.16

Vi har en formålsparagraf som sier noe om hvilke verdier vi skal fremme i barnehagen, og jeg tenker at det er på tide at vi nå må legge fra oss alt annet enn den når vi går på jobb. Vi er forpliktet til det. Slik jeg leser formålsparagrafen er ikke ord som straff, makt eller krenkelser noe som skal brukes i barnehagen, og alt for få barnehageansatte bruker tid på formålsparagrafen og snakker om hvilke konsekvenser den får i utførelsen for deres arbeid. Den gir retning og er forankret i et positivt menneskesyn, noe ikke straff, bruk av makt og krenkelser er. Det er loven vi snakker om, vår øverste formålsparagraf, og jeg lurer på hvor mange avvik som skjer og om disse blir registrerte og rapporterte på lik linje med brudd på HMS reglementet, IKT mat mm???
19.10.16

Delta i diskusjonen
Om bloggen:
Gjennom ærlige beskrivelser deler Kjell Gustumhaugen små, men store øyeblikk fra livet som pappa, barnehagelærer og miljøterapeut. Viktige ingredienser er egen sårbarhet og utilstrekkelighet under tanken om at barna selv er de beste veiviserne
Antall visninger:
658512
Følg bloggen:
Kjell Gustumhaugen
Epost: kjgustum@online.no
Miljøterapeut og forfatter Kjell Gustumhaugen har gitt ut bøkene ”Blant hjertevarme og utilstrekkelighet” og "Miljøterapeuten". Han har tidligere jobbet som pedagogisk leder i barnehage.